Introduktion

Ifølge FN er der omkring 476 millioner mennesker i verden i dag, som er oprindeligt folk. Disse er fordelt på 90 lande.

Hvad er oprindelige folk? 

Oprindelige folk i verden repræsenterer 5000 forskellige kulturer og snakker til sammen et overvældende del af verdens 7000 sprog. 

Oprindelige folk udgør mindre end 5% af jordens samlede befolkning, men samtidig også 15% af verdens fattigste. Det findes ingen international anerkendt, klar definition på, hvad urfolk er. Men det er enighed om en del kendetegn. 

Oprindelige folk er en folkegruppe, som har haft tilknytning til et bestemt geografisk område længe før nuværende statsgrænser blev etableret. Betegnelsen oprindelige folk er derfor tæt knyttet til de folkegrupper, som har mistet deres landområder eller fået begrænsede rettigheder, som en konsekvens afkolonisering.

Andre typiske kendetegn for oprindelige folk er at:

  • de er marginaliserede i det storsamfund, som de er en del af; 
  • de har en egenartet kultur, ofte nært knyttet til naturen og naturens ressourcer;
  • de udskiller sig socialt, kulturelt og/eller sprogligt fra den dominerende befolkningen.

Betegnelsen oprindelige folk passer også bedst på en folkegruppe, som identificerer sig selv som et oprindeligt folk.Et land kan have flere oprindelige folk. For eksempel består den oprindelige befolkning i USA (ofte kaldet indianere) af mange forskellige folk. Disse har selvstændige identiteter, med egne navne, sprog osv., som for eksempel navaho og cherokee. I Norge er der f.eks. samerne.

Aili Keskitalo
Daværende sametingspræsident, Aili Keskitalo, taler til FN's generalforsamling i det internationale år for oprindelige folk i 2019. Foto: UN Photo/Rick Bajornas

Hvad er en national minoritet?

En national minoritet defineres som regel ud fra etnicitet, religion eller sprog. For at en minoritet skal få status som en national minoritet, lægges der som regel vægt på, at den etniske, religiøse eller sproglige gruppe har haft en langvarig tilknytning til det aktuelle land.Det er ingen klar definition på, hvad langvarig vil sige, men det er som regel mindst hundrede år. I praksis er det op til hver enkelt stat at definere, hvilke grupper som skal anses som deres nationale minoriteter. Ligeledes er minoriteter ofte udsat for diskriminering.

FN, oprindelige folk og minoriteter

FN har vedtaget flere erklæringer og konventioner, som giver bestemte rettigheder til oprindelige folk og andre minoriteter. Der er her snak om såkaldte kollektive rettigheder, som handler om rettigheder disse grupper har som gruppe.

FN og oprindelige folk

De vigtigste rettigheder oprindelige folk har internationalt er udtrykt i:

FN har oprettet et permanent forum for oprindelige folk, UNPFII. Det forum skal give råd og koordinere FN's arbejde med oprindelige folks rettigheder. FN har også oprettet en særlig specialrapportør, som skal bidrade til at sikre oprindelige folks rettigheder.

FN's Generalforsamling har vedtaget, at 2022–2032 er FN's tiår for oprindelige folks sprog.

Kofi Annan og Ole Henrik Magga
FNs daværende generalsekretær, Kofi Annan, sammen med tidligere sametingsrepresentant, Ole Henrik Magga, som her i 2002 er den første lederen for FNs permanente forum for urfolk. Foto: UN Photo/Mark Garten.

FN og minoriteter

Beskyttelse af minoritetsgrupper er en vigtig del af menneskerettighederne. Det handler om at sikre, at mennesker ikke bliver diskrimineret, fordi de tilhører en bestemt gruppe.

I FN's konvention om politiske og civile rettigheder står der, at etniske, religiøse eller sproglige minoriteter har ret til «at dyrke deres egen kultur, bekende sig til og udøve egen religion og til at bruge deres eget sprog».

FN's generalforsamling har vedtaget en erklæring med rettigheder til personer, som tilhører bestemte minoriteter, det være sig nationale, etniske, religiøse eller sproglige minoriteter.

At ivaretage oprindelige folk og nationale minoriteters rettigheder handler derfor om at beskytte menneskerettighederne.

Kilder

Utdanningsdirektoratet (udir.no), Store norske leksikon (snl.no: 1, 2, 3), Norgeshistorie.no [1, 2], skogfinner.no, «State of the World’s Indeginous People’s»-report (un.org), Amnesty International, regjeringen.no, Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no), Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (stortinget.no).

Bøger:

  • Bjørn Aarseth «Norsk samepolitikk 19451990» (2006)
  • Thomas Vestgården og Sigmund Aas «Skammens historie: Den norske stats mørke sider 1814-2014» (2015)
  • Thor Gotaas «Taterne – livskampen og eventyret» (2017)

Ressourcer